Da Norge havnet i "proxy-krig"

Vi bør bruke denne dagen til å minnes alle dem som bekjempet den tyske invasjonen. Samtidig som vi tenker over at ukrainerne er i en lignende situasjon nå. Selv propagandafortellingene er de samme.

På denne dagen for 85 år siden var Storbritannia og Frankrike i ferd med å dra Norge inn i andre verdenskrig. For å beskytte sin egen sikkerhet, sikre tilførsel av nødvendige ressurser og hindre at Norge ble en krigsskueplass, så den tyske rikskansleren Adolf Hitler seg nødt til å la tyske styrker besette Norge.

Stikk i strid med norsk nøytralitet valgte Birger Eriksen, den nasjonalistiske kommandanten på Oscarsborg festning, å åpne ild mot det forsvarsløse, tyske troppetransportskipet Blücher. Få timer senere begynte en britisk proxy-krig mot de tyske styrkene i Norge, under ledelse av den norske Nygårdsvold-regjeringen.

Allerede dagen etter lå alt an til en fredsavtale. De tyske kravene var milde: De norske styrkene måtte kapitulere, og den britiskstøttede regjeringen måtte gå av og erstattes med en mindre krigersk, ledet av den fornuftige patrioten og fredsvennen Vidkun Quisling.

Men under press fra vestlige ledere sa kong Haakon VII - altså en uvalgt leder uten noe demokratisk mandat - nei til avtalen som kunne ha stanset krigen der og da. I stedet fortsatte kongen og regjeringen krigen i flere uke, før de rømte til London. Det direkte resultatet av den avlyste fredsavtalen var at over tusen nordmenn mistet livet. I tillegg kom store materielle ødeleggelser.

Den allierte proxy-krigen fortsatte i over fem år. Nordmenn ble lurt til å ofre seg som motstandsfolk og sjøfolk. Alt sammen utelukkende for å hjelpe Storbritannia, USA og etterhvert Sovjetunionen å beseire Tyskland. Selv nordmenn i eksil, som satt trygt i London, oppfordret landsmenn i hjemlandet til å gjøre motstand mot tyskerne. Uten at noen av dem vurderte å reise tilbake for å slåss selv.

....

Dette er naturligvis en mildt sagt fordreid versjon av hva som skjedde 9. april 1940 og videre i krigen. Og ikke så veldig langt unna det tysk propaganda, og propagandaen til NS-regimet, påstod så lenge krigen varte.

Men først og fremst er dette et forsøk på å beskrive hendelsene på samme måte som russiske og prorussiske stemmer i dag forsøker å beskrive krigen i Ukraina. Fortellingene er omtrent de samme: Russland var tvunget til å invadere for å beskytte sin egen sikkerhet. Krigen er en vestlig proxy-krig, der ukrainerne blir utnyttet. Ukrainerne har ingen egen agenda eller egeninteresse i å kjempe for landet sitt. Og alt sammen kunne vært unngått hvis ikke vestlige land hadde nektet Ukraina å slutte fred i 2022.

Alt sammen fullstendig eller så godt som feil. Men likevel fortellinger som har fått lov til å bre om seg.

Jeg håper vi kan bruke denne dagen til å minnes Birger Eriksen og alle andre som bidro til å hindre at tyskerne fikk sette seg fast i Norge uten motstand. Og alle dem som fortsatte å gjøre motstand på hver sin måte fram til mai 1945. Samtidig som vi tenker over at Ukraina nå befinner seg i en tilsvarende - om enn mye verre - situasjon som den Norge befant seg i for 85-80 år siden.